Reservoaret har blitt erodert av vind og regn og skylt av elvevann i lang tid. Det er fare for bankkollaps. Gabionnett kan brukes for å forhindre at dette skjer.
Avhengig av situasjonen ved bankkollaps, oppstår det ulike typer, skalaer og mekanismer for bankkollaps på grunn av de forskjellige geologiske forholdene langs reservoarets kystlinje og feltbanken. Derfor bør prosjektet for kontroll av bankkollaps være svært målrettet og ikke utføres blindt eller blindt ved å iverksette visse forebyggende og kontrolltekniske tiltak. Det bør behandles med tiltak og omfattende forvaltning.
Gabionnett kan brukes til beskyttelse av voller, eller til beskyttelse av hele elveleiet og elvebredden. Det er mer egnet for elver med slake, opprinnelige skråninger. Med den utformede lave vannstanden som grense, er den øvre delen skråningsbeskyttelsesprosjektet og den nedre delen fotbeskyttelsesprosjektet. Skråningsbeskyttelsesprosjektet er å reparere den opprinnelige vollen og deretter legge skråningsbeskyttelsesfilterlaget og det økologiske nettstrukturlaget for å forhindre at vanninntrengning, bølgepåvirkning, vannstandsendringer og erosjon av grunnvannssivering skader vollens overflate. Fotbeskyttelsesprosjektet bruker anti-skuringsmaterialer for å legge det undersjøiske elveleiet nær foten av skråningen for å danne et beskyttende lag for å forhindre vanninntrengning og oppnå formålet med å beskytte vollens fundament. Den største fordelen med gabionnett er dens økologi. Det er fylt med naturstein. Det er mellomrom mellom steinene, slik at planter kan vokse i det. Egnede planter kan også sås på en målrettet måte. Det har den doble funksjonen å konstruere skråningsbeskyttelse og planteskråningsbeskyttelse.
Planen for vegetasjonskonstruksjon bør utformes i henhold til lokal jordtype, jordlagstykkelse, tverrsnittstype, generell stabilitet, helning, lysegenskaper, høyde over havet, klimatiske forhold og krav til scenen, etc., og konstruksjonsprosessen for nettingmatten og nettingboksen bør justeres deretter.
Den riktige vegetasjonstypen bør velges i henhold til den lokale jordtypen, jordlagets tykkelse, klimatiske forhold og krav til landskapet. Generelt bør urteaktige plantearter i vannområdet velges fra tørkebestandige gress- og belgfrukter, og de blandede gressfrøene bør bestå av flere arter (15–20) eller en stor mengde frø (30–50 g/m2). Vannplantearter bør velges for undervannsområder. Vannbestandige plantearter bør velges i områder med vannstandsendringer. I ekstremt tørre områder bør tørkebestandige, varmebestandige og karrige plantearter prioriteres.
Etter at gabionmatten og gabionkassen er dekket, bør det øverste åpne området fylles med leirjord. For gabionmatter eller gabionkasser med vegetasjonskrav, bør næringsrik jord blandes inn i de øverste 20 cm av fyllmaterialet, og jordoverflaten bør være omtrent 5 cm høyere enn den øverste rammelinjen på gabionkassen.
Det anbefales å formulere og implementere tiltak for vegetasjonsvedlikehold basert på egenskapene til gressarter eller busker. I tørre områder må man være spesielt oppmerksom på vanning og gjødsling for å sikre at vegetasjonen kan slå rot og vokse frodig.
Publisert: 09. mai 2024